Håvard Vistnes fisker i sin lokale lakseelv Kongsfjordelva, der findes på Varangerhalvøya i Finnmark – Kongsfjorelva kaldes også: Elven ved verdens ende. Her finder du vildlaks i fantastiske omgivelser, som skabt for fluefiskeri – og i særdeleshed fiskeri i overfladen med Riffling Hitch eller tørflue
Laks på tørrflue i Kongsfjordelva
Jeg har de siste 8-10 sesongene stadig oftere eksperimentert med fluer på overflata i mitt laksefiske. Jeg har siden guttedagene likt å fiske med flyteline – selv om man stadig ser flere fiske med synkeliner og tunge dyptgående fluer. Det har aldri trigget meg – i motsetning til det visuelle ved flyteline påmontert flytende eller høytgående fluer, hvor man kan se laksen komme jagende etter flua.
Stripende hitchtuber ble min inngang til overflatefisket etter laks. Jeg knakk koden forholdsvis kjapt og ble helt hekta av å se laks bryte vannflaten for så å gape over flua. Man kan nesten det er blitt en mani å se laksen bryte overflata etter flua!
Og jeg ble raskt overrasket over hvor effektivt det kan være. Selv om man ofte kan bli frustrert over at en laks kan kommet mer enn 10 ganger etter flua – uten å ta. Vel – det er slike stunder man minnes om mens høstmørket og etter hvert vinterkulda tar over.
Vel – etter hvert har jeg stadig oftere anvendt tørrfluer, som regel ”Bombere”, for å fiske deaddrift. Det har vist seg å fungere utmerket –bare man finner de riktige spottene. Min erfaring er at det er noe mer utfordrende enn stripende fluer. Det har også vært en utfordring å få fluene til å flyte godt nok.
Uansett – tørrfluer er etter mitt syn det ultimate laksefiske – og det er aldeles ikke bare smålaks som tar tørt! Min pers fra 2007 er hanlaks på 93 cm – gjenutsatt, men har flere større som har vært oppe og snust på flua
Hanlaksen (86 cm) på bildet ble tatt på en hvit tubebomber senere i sesongen – men det er en annen historie!
Sesongen 2013 i Kongsfjorelva
Før denne sesongen fikk jeg oversendt bombere og tørrfluer bundet på plasttube fra danske Fishmadman. Det ble for meg ubetinget suksess. Fluene var flott bundet – og ikke minst – de flyter utrolig godt. Jeg har hatt mest hell med de lyse bombervariantene og ikke minst den caddistuben. Jeg har opplevd å se fisk komme etter caddistuben flere ganger, uten å bryte overflata. Jeg friserte så tuben i bakenden – kortet altså inn halen – etterfulgt av fast fisk!
En morgen i slutten av juli måned ankom jeg en kulp som nesten alltid holder godt med laks. Kulpen har en kraftig smal innstrøm som brer seg nedover. Her har jeg funnet ut at fremgangsmåten er å legge tørrflua i strømkanten og la den drive ned – på begge sidene.
Denne morgenen startet jeg nederst på østsiden hvor jeg kastet motstrøms langs strømkanten. Jeg hadde dagen før hatt laks oppe etter caddisen – men
uten å ta. Allerede på tredje kastet kom laksen opp med gapende kjeft – dro flua ned i elvestrømmen – Fast fisk! Fisken ble tatt inn til elvekanten noen minutter senere – løsnet og sluppet fri. En holaks på 76 cm.
Jeg tok så en kaffetår i solsteiken mens jeg studerte kulpen. Joda – det stod flere fiskbare laks som viste seg ofte. Jeg startet på ny – først den østlige siden, uten resultat, så la jeg flua midt i strømmen og på andre siden. Fortsatt resultatløst. Jeg vadde så over til vestsiden av elva, slik at jeg fikk flue til å drive noe roligere – og etter noen få kast satt den igjen. Denne gang ble en holaks på 85 cm sluppet fri. En aldeles praktfull morgen oppe i elva ved verdens ende. Etter dette ankom andre fiskere kulpen – så jeg fikk nyte mer kaffe og minner!
I løpet av sesongen fikk jeg også gleden å være med kompiser – også nybegynnere på laksefiske, å få sine første laks på tørrflue. For en gledesstund! Det er jaggu godt å være laksefisker i nord!
Jeg gleder meg til neste sesong med mer tørrflue etter den ville atlantiske laksen
Beste Hilsen
Håvard Vistnes